Lær om maten
E-stoffer er tilsetningsstoffer som brukes med en teknisk funksjon, for eksempel for å bevare maten, gi riktig konsistens, tilføre farge eller gi søtsmak.
Et E-nummer forteller
hvilket stoff det er – ikke automatisk om stoffet er naturlig, kunstig, sunt eller usunt.
Grunnleggende
Et tilsetningsstoff er et stoff som tilsettes maten for å utføre en teknisk funksjon. Det kan blant annet gjøre maten mer holdbar, stabilisere en blanding eller gi ønsket farge og konsistens.
Salt, sukker og vanlige krydder er ikke automatisk tilsetningsstoffer. Det avgjørende er hvordan og hvorfor stoffet brukes.
Godkjenning
Før et tilsetningsstoff kan brukes, må det være godkjent. Vurderingen omfatter stoffets sikkerhet og hvilke matvarer og mengder det kan brukes i.
Godkjenningen betyr derfor ikke at stoffet kan brukes fritt eller i ubegrensede mengder.
Hvorfor brukes de?
Gir maten farge eller tilbakefører farge som har blitt redusert under produksjon.
Bidrar til lengre holdbarhet ved å hemme mikroorganismer som bakterier, gjær eller mugg.
Beskytter maten mot oksidasjon, harskning, misfarging eller annen kvalitetsforringelse.
Påvirker tykkelse, stabilitet, blanding eller geldannelse i matvaren.
Gir søtsmak og kan erstatte hele eller deler av sukkerets søtende funksjon.
Forsterker smaken som allerede finnes i produktet.
E-stoffregister
Søk med E-nummer, navn, funksjon eller en vanlig type matvare.
Viser 60 av 60 oppføringer
Fargestoff
Kurkumin er det viktigste gule fargestoffet i gurkemeie. Det brukes for å gi matvarer en gul eller guloransje farge.
Fargestoff
Riboflaviner er gule forbindelser som også er former av vitamin B2. Som tilsetningsstoff brukes de hovedsakelig for å gi gulfarge.
Fargestoff
Tartrazin er et syntetisk gulfargestoff som gir en klar sitrongul farge.
Fargestoff
Kinolingult er et syntetisk fargestoff som gir en gul til gulgrønn farge.
Fargestoff
Sunset Yellow FCF er et syntetisk azofargestoff som gir gul, oransje eller gulrød farge.
Fargestoff
Karmin er et rødt fargestoff som fremstilles fra karminsyre. Stoffet brukes for å gi røde og rosa nyanser.
Fargestoff
Azorubin er et syntetisk azofargestoff som gir rød til mørkerød farge.
Fargestoff
Amarant er et syntetisk azofargestoff som gir en mørkerød eller purpuraktig farge.
Fargestoff
Ponceau 4R er et syntetisk azofargestoff som brukes for å gi matvarer en klar rødfarge.
Fargestoff
Erytrosin er et syntetisk, jodholdig fargestoff som gir en sterk rosa eller rødfarge.
Fargestoff
Allurarød AC er et syntetisk azofargestoff som gir en klar rød eller rødoransje farge.
Fargestoff
Patentblått V er et syntetisk fargestoff som gir blå farge.
Fargestoff
Indigotin er et blått fargestoff som brukes for å gi matvarer blå nyanser. Sammen med gule fargestoffer kan det også gi grønnfarge.
Fargestoff
Briljantblå FCF er et syntetisk fargestoff som gir en sterk blåfarge.
Fargestoff
Klorofyller er grønne pigmenter som finnes naturlig i planter og er sentrale i fotosyntesen.
Fargestoff
Klorofylliner er mer vannløselige derivater av plantepigmentet klorofyll.
Fargestoff
E141 består av kobberkomplekser av klorofyll eller klorofyllin. Kobberet gjør grønnfargen mer stabil under bearbeiding og lagring.
Fargestoff
Grønn S er et syntetisk fargestoff som gir grønn eller blågrønn farge.
Fargestoff
E150a er vanlig sukkerkulør som fremstilles ved kontrollert oppvarming av karbohydrater.
Fargestoff
E150b er en type sukkerkulør fremstilt ved oppvarming av karbohydrater i nærvær av sulfittforbindelser.
Fargestoff
E150c er sukkerkulør fremstilt ved oppvarming av karbohydrater i nærvær av ammoniumforbindelser.
Fargestoff
E150d er en mørk sukkerkulør fremstilt ved oppvarming av karbohydrater i nærvær av både sulfitt- og ammoniumforbindelser.
Fargestoff
Briljantsvart BN er et syntetisk azofargestoff som gir svart eller svært mørk farge.
Fargestoff
Vegetabilsk karbon er et svart pulver som brukes for å gi matvarer svart eller mørk farge.
Fargestoff
Brun HT er et syntetisk azofargestoff som gir brun eller rødbrun farge.
Fargestoff
Karotener er en gruppe guloransje pigmenter. Betakaroten er den mest kjente forbindelsen i gruppen.
Fargestoff
Annatto-biksin er et fargestoff fra frøene til annattotreet. Biksin er den fettløselige hovedkomponenten.
Fargestoff
Annatto-norbiksin er den mer vannløselige formen av annattofargestoff.
Fargestoff
Paprikaekstrakt inneholder røde og oransje pigmenter, særlig kapsantin og kapsorubin.
Fargestoff
Lykopen er et rødt karotenoid som blant annet finnes naturlig i tomater.
Fargestoff
Beta-apo-8'-karotenal er et karotenoidfargestoff som gir gule, oransje eller rødlige nyanser.
Fargestoff
Lutein er et gult karotenoid som finnes naturlig i blant annet grønne bladgrønnsaker og ringblomster.
Fargestoff
Kantaksantin er et karotenoid som gir oransje til rød farge.
Fargestoff
Rødbetfarge består hovedsakelig av betanin, det røde pigmentet i rødbeter.
Fargestoff
Antocyaner er plantepigmenter som gir mange frukter, bær og grønnsaker røde, lilla og blå farger.
Fargestoff
Kalsiumkarbonat er et hvitt mineralstoff som kan brukes som fargestoff, surhetsregulerende middel og antiklumpemiddel.
Fargestoff
Titandioksid er et hvitt pigment som tidligere ble brukt for å gjøre matvarer hvitere eller mer ugjennomsiktige.
Fargestoff
Jernoksider og jernhydroksider er mineralpigmenter som kan gi gule, røde, brune eller svarte farger.
Fargestoff
E174 er metallisk sølv som brukes som dekorativt overflatefargestoff.
Fargestoff
E175 er metallisk gull som brukes som dekorativt overflatefargestoff.
Fargestoff
Litolrubin BK er et syntetisk rødt fargestoff med svært begrensede bruksområder.
Konserveringsmiddel
Konserveringsmiddel som særlig hemmer gjær og muggsopp.
Konserveringsmiddel
Vannløselig sorbat som hemmer gjær og muggsopp.
Konserveringsmiddel
Kalsiumsalt av sorbinsyre som brukes som konserveringsmiddel.
Konserveringsmiddel
Konserveringsmiddel som virker best i sure matvarer.
Konserveringsmiddel
Vannløselig benzoat som brukes særlig i sure drikkevarer og matvarer.
Konserveringsmiddel
Kaliumsalt av benzosyre brukt som konserveringsmiddel i sure produkter.
Konserveringsmiddel
Mindre vanlig benzoat brukt som konserveringsmiddel.
Konserveringsmiddel
Parabenbasert konserveringsmiddel med begrensede bruksområder.
Konserveringsmiddel
Natriumsalt av etylparaben brukt som konserveringsmiddel.
Konserveringsmiddel
Parabenbasert konserveringsmiddel med avgrensede bruksområder.
Konserveringsmiddel
Natriumsalt av metylparaben brukt som konserveringsmiddel.
Konserveringsmiddel
Konserveringsmiddel og antioksidant som også regnes som sulfitt.
Konserveringsmiddel
Sulfitt som brukes som konserveringsmiddel og antioksidant.
Konserveringsmiddel
Sulfitt som beskytter mat mot mikroorganismer, oksidasjon og brunfarging.
Konserveringsmiddel
Vanlig sulfitt som hemmer mikroorganismer og reduserer oksidasjon og brunfarging.
Konserveringsmiddel
Kaliumbasert sulfitt som ofte brukes for konservering og antioksidantbeskyttelse.
Konserveringsmiddel
Kalsiumbasert sulfitt med konserverende og antioksiderende funksjon.
Konserveringsmiddel
Kalsiumbasert bisulfitt som beskytter mot mikroorganismer og oksidasjon.
Konserveringsmiddel
Kaliumbasert bisulfitt med konserverende og antioksiderende egenskaper.
Ofte stilte spørsmål
E-nummeret viser at stoffet er identifisert og godkjent som tilsetningsstoff etter det europeiske regelverket. Nummeret gjør det mulig å kjenne igjen stoffet på tvers av språk.
Nei. Flere godkjente tilsetningsstoffer finnes naturlig i mat eller naturen. Vitamin C er for eksempel E300, pektin er E440 og sitronsyre er E330. Andre fremstilles industrielt eller syntetisk.
Nei. En godkjenning gjelder bestemte bruksområder og vilkår. For mange stoffer finnes det maksimumsgrenser, mens andre kan brukes etter prinsippet om at mengden ikke skal være høyere enn nødvendig.
Tilsetningsstoffer skal normalt oppgis med funksjonen de har i maten og deretter stoffets navn eller E-nummer, for eksempel «fortykningsmiddel: xantangummi» eller «fortykningsmiddel: E415».
Ikke i seg selv. Antall E-stoffer forteller ikke alene om matvarens samlede ernæringskvalitet eller helserisiko. Man bør også se på matvarens helhet, mengde, bruksmønster og øvrige ingredienser.
Registeret er laget for generell informasjon. Godkjenninger, grenseverdier og tillatte bruksområder kan endres og varierer mellom matvarekategorier. Ved behov for regelverksinformasjon må offisielle kilder brukes.